Bærekraft har spilt en viktig rolle i norske mobilitetsprosjekter i lengre tid, men har i stor grad blitt redusert til kun å handle om klima- og miljøhensyn.
– Bærekraft er et komplekst begrep. Det handler om mer enn klima- og miljøhensyn, sier seniorforsker Elisabeth Skuggevik i Statens vegvesen.
- Vår forståelse av bærekraft er at bærekraft er en strategisk tilnærming som styrer fokus og retning for utvikling. Å se bærekraft på en snevrere måte, mener vi vil forringe mer enn styrke kraften som behøves for å bære en utvikling som står i generasjoner fremover, utdyper Elisabeth.
Aktører fra Testarena Kongsberg By&Lab, næringsklyngen SAMS-Norway (Sustainable Autonomous Mobility System) og Statens vegvesen har tatt et initiativ til å utarbeide en ny metodikk som nettopp tar høyde for flere aspekter ved bærekraft. Slik kan man få en best mulig evaluering av bærekraft i mobilitetsprosjekter. – Vi ønsker å utvikle en god metode som setter både sosial rettferdighet og inkludering, økonomisk bærekraft og klima og miljømål i sammenheng, og som skal vise konsekvenser av valg i et helthetlig perspektiv, sier Elisabeth.
Hun forteller at det ligger en lang tankeprosess bak initiativet og at det har blitt jobbet med dette siden 2019. I 2020 ble et forprosjekt igangsatt av Statens vegvesen, i samarbeid med blant annet Kongsberg By&Lab og SAMS Norway, for å evaluere bærekraft i små og mellomstore mobilitetsprosjekter. – Noe av utgangspunktet vårt var å få en felles forståelse for hva som ligger i bærekraftbegrepet og hva vi ønsker å oppnå, sier Elisabeth.
Elisabeth Skuggevik, seniorforsker i Statens vegvesen
Eivind Opsahl, prosjektleder i Proactima
Deler av dette arbeidet videreføres nå av risiko- og samfunnssikkerhetsselskapet Proactima og høyskolen Oslo Met, som har fått i oppgave å lage en skisse til en slik metode.
– Vårt mandat er å lage en skisse til en modell som evaluerer hvor god bærekraften objektivt sett er i et prosjekt basert på en helhetlig vurdering av alle relevante bærekraftsmål, sier prosjektleder Eivind Opsahl i Proactima.
- Tanken er å utforske hva et slikt verktøy bør gjøre, og synliggjøre dilemmaene mellom imøtekommelsen av de forskjellige bærekraftsmålene, utdyper han.
Og Elisabet legger til: - Metodikken skal også avdekke løsninger, evaluere forslag til å gjøre løsninger bedre og bidra til å øke bærekraften i prosjektet.
- Å koble sammen data blir viktig for å kunne ta de rette beslutningene. Ved å manipulere data i modellen kan man se hvordan dette slår ut på bærekraftsprofilen og dermed kunne justere på variablene i de forskjellige innsatsfaktorene for å få en best mulig balansert måloppnåelse.
Elisabeth legger til at bærekraft er vanskelig å forenkle. – Vi må sette lys på hvilke problemstillinger som er relevante og synliggjøre målkonflikter og hvilke konsekvenser dette har for de beslutningene vi fatter i et prosjekt.
Elisabeth bruker eksemplet med å bygge en vei for å illustrere hva hun mener med målkonflikter. – I bygging av veier er tid en faktor. Klimamessig kan det være negativt å bygge veier, mens det samfunnsøkonomisk kan ha større økonomiske gevinster ved å forflytte mennesker og varer raskt fra ett punkt til et annet. Da oppfattes det som en målkonflikt mellom ulike områder av bærekraft, utdyper hun.
Men målkonflikter kan også være innovasjonsmuligheter. - Her kan teknologien benyttes som mulig verktøy for å redusere eller eliminere konflikt. Vi må spørre oss om det er mulig å oppnå de samme målene på en annen måte. For eksempel i forhold til vei, kan man se på løsninger innen autonom transport, digitale reiseplanleggere, utleie av el-sykkel løsninger for å nevne noen. Andre type løsninger bidrar også til nye næringsløsninger, som også vil bli en del av regnstykket.
Elisabeth Skuggevik representerer Statens vegvesen i forskningsprosjektet Sårbarheter i fremtidens integrerte intelligente transportsystemer (SIITS), som er støttet av Norges Forskningsråd, og som representerer et bredt sammensatt konsortium med bedriftspartnere som dekker risikostyring, samfunnssikkerhet og teknologi.
- Denne metodikken er også viktig i SIITS-prosjektet, hvor det handler om å forstå konsekvensene av risiko og sårbarhet på tvers av systemer, understreker Elisabeth. - Det har en fin analogi til bærekraft som kan ha en ganske lik prosesstilnærming. Det gjelder å følge konsekvensene eller datastrømmen gjennom hele systemet for å avdekke risiko, sårbarheter, avhengighetsforhold eller negative konsekvenser. Det gjør det mulig å se hvor i samspillet bæreKRAFTEN styrker eller forringes.
Hvilke utfordringer ser du i dette arbeidet?
- Kompleksiteten i dette er en utfordring. Det er vanskelig å få en felles forståelse og tilpasning til bærekraft. Det er også komplisert å ta inn alle indikatorene under hvert bærekraftsmål. Det å gå ut av ditt eget domene og se hvordan dine valg i et prosjekt påvirker og gir konsekvenser hos andre. Vi håper det nye analyseverktøyet kan være et bidrag til å endre tilnærming til bærekraft, å ta det ned fra de store visjonene til konkret arbeid og oppfølging. Og gjøre det enklere å se sammenhenger, konsekvenser og innovasjonsmuligheter, sier Elisabeth.
Verktøyet skal kunne benyttes på tvers av aktører. Elisabeth ser at det kan benyttes av både det offentlig, akademia og privat aktører. - Det skal også kunne være nyttig for politikere og andre beslutningstagere som utgangspunkt for å se konsekvenser ved ulike beslutninger, sier Elisabeth.
Det videre arbeidet med analyseverktøyet blir å ferdigstille modellen.
-Ønsket er at vi skal skape et verktøy som er lett å bruke, lett å legge inn data i og på en helhetlig måte synliggjøre hvordan man ivaretar bærekraft i de prosjektene vi jobber med. Håpet er at vi gjennom å styrke kraften til å bære – bærekraften - skal fortsette å kunne leve livene våre med god livskvalitet, også i fremtiden, avslutter Elisabeth.